Det er så ufattelig trist at du skulle få denne sykdommen, og at det endte slik.
Tankene er hos deg, og mest går de til alle de gode minnene vi har sammen. Vi har hatt et veldig godt og fint vennskap, og har hatt så utrolig mye moro sammen. Selv om kontakten avtok med årene, var det akkurat som før når vi snakket sammen, sånn er det med virkelig gode venner😘
Den siste telefonsamtalen var for bare 2 uker siden, du snakka spøkte og lo i velkjent stil, akkurat som før. Det er godt å tenke på den samtalen i dag, syns jeg hører deg enda.
Denne strofen fra en nydelig sang av Emma Steinbakken syns jeg passer godt nå:
'Nå drar du din vei, men jeg glemmer deg aldri.'
Hvil i fred kjære Jon